Min Singer

Jeg har i veldig mange år hatt en Singer,

som jeg fikk etter farmor og farfar.

Symaskinen er gjemt inne i sybordet,

og i alle år har den vært dekket med en duk.

Ikke så rart egentlig,

for finéren er ikke så pen at det gjør noe...

Men etter å ha sett Marnys Singer på benken begynte hermegenet mitt.

(selv om jeg - jeg faktisk, det er mannen sin! - allerede har en Singer stående fremme på loftstuen)

Så skal vi se hva som skjuler seg under lokket?

Det er gjort ganske artig dette, lokket til en side og så en del som man åpner for å få opp maskinen.

Når maskinen er oppe legges denne ned igjen, så maskinen har noe å stå på.

Fine Singeren!!

Mannen (som ikke så det før jeg nevnte det mange timer senere) synes det ble mye finere. *ler*

Og jeg må nok si meg enig, den Singeren fortjener å være fremme!

Svar på spørsmål:

Mette lurte på hvorfor jeg ikke har hatt den fremme før ...

(Mette har vært her og sett den)

Og grunnen er mest fordi jeg tidligere ikke har hatt så mye plass der jeg har bodd,

men Singeren har alltid vært med og har hatt jobb som sidebord...

(På hybelen på Lillehammer ble det brukt som TV-bord faktisk! DVD og video passet perfekt på tråbrettet under ;P)

Det tar litt mer plass med lokket til siden.

I tillegg er fru Nordhagen er typisk vekt som liker symmetri.

Som dere ser nå blir bordet skjevt... *ler*