fredag 31. januar 2014

Trist og sårt. Men nødvendig.

I dag er det siste dag på jobb ved Norema. Nå har kroppen min sagt stopp. Nå har "endelig" hodet mitt forstått det. Og det er trist og sårt, men nødvendig.

Dette blir et innlegg med mye skriving, det er kanskje ikke interessant for andre å lese om, men på denne måten får jeg skrevet det ut av meg, om dere skjønner? Og ja, jeg kunne gjort det i en bok, men så vet jeg også at mange andre sliter med mye av det samme....

Dere som ikke orker sykdomsprat kan se på bildene av det nye fine Norema-kjøkkenet mitt....vårt.....! ;)


Vi har hele tiden visst, etter svangerskapet med Signe som slet mer på et allerede dårlig bekken, og et allerede varierende sykdomsbilde pga. fibromyalgi, at jeg ikke ville klare 100% jobb når mammapermisjonen var over, mest sannsynlig max 50%....


Vi har hele tiden hatt god dialog om dette, siden Norema dessverre ikke har annet enn 100% stillinger i butikken (mtp oppfølging av kunder osv., og det er helt forståelig). Vi begynte med møter i februar tror jeg, og permisjonen var over i august. ;)


Siden august har jeg jobbet 50%, med tilskudd fra NAV. Min vikar, som har vært der siden jeg ble gravid og syk er fortsatt vikar for meg, og jeg har jobbet "utenpå". Det har vært utrolig godt for sjel og psyke å kunne jobbe noe, å få brukt hodet og være til nytte, selv om det kun ville være for en periode (man får jo bare noen måneder med støtte fra NAV). Jeg er veldig takknemlig for muligheten hos Norema også, for at de ville ha meg der. ;)


Dessverre ble vi syke hele gjengen rett før jul, og mens de andre blir friske etter et par dager hangler jeg fortsatt. Formen er vekslende, man går med en følelse av å brygge på noe uten at noe bryter ut og små sår bruker uker på å gro.... I begynnelsen av januar brukte jeg alt jeg hadde av energi på å klare å være på jobb i 50%, på å ikke være syk de få dagene jeg jobbet. Etter mye og mange tanker (og tårer....) har jeg, i samråd med lege, kiropraktor, oppfølgingsenheten Frisk og ikke minst sjefen min, bestemt at min jobb fremover blir å bli frisk (!).


Vel, i alle fall friskere enn hva jeg er nå. ;) Jeg skal over på glutenfri kost (pga intoleranser) og jeg skal trene lett, og forhåpentligvis ofte. Jeg skal bruke min energi på meg og min helse. For å bli bedre, for både meg, familien og ikke minst for jentene mine.


Jeg måtte si stopp.

Og jeg er faktisk stolt av meg selv for at jeg klarte det. At jeg så hvor det bar, at jeg måtte stoppe og ta tak. At jeg klarer å tenke på meg.


Jeg kommer sikkert til å være ganske frynsete i dag, lettrørt som jeg er. For det er trist å måtte slutte og det er sårt fordi man må, når man ikke vil. Men det er nødvendig.

Februar blir for meg, og oss, en ny start. Januar har hatt mye sykdom, så kanskje vi sier at 2014 har 11 måneder? ;)

// Vibeke

21 kommentarer:

  1. Ja, familie er viktigere enn jobb! Flott avgjørelse :) men forstår at det er tøft.. God bedring!! Og lykke lykke til framover! :) klem fra Marianne!

    SvarSlett
  2. Hei Vibeke
    Helsen din er viktigere enn både jobb og ikke minst familien! - husk det søte deg... For hvis du ikke klarer å ta vare på deg selv, klarer du heller ikke å ta vare på familien din ღ Bruk tiden på deg selv, med trening og mat (vet hva du går igjennom, jeg er der selv) Det at du måtte si stopp er en stor og tøff avgjørelse, men husk det er også det første steget i "riktig" retning :) Dette klarer du vennen ღ - jeg heier på deg - ღ Nedturer kommer med tanker og alt som følger med, men husk at i "morgen" blir det bedre - viktig å si dette høyt til seg selv, for oppturer og nedturer kommer ღ og det er greit og være forberdet på ღ Jeg skulle på trening i dag, men klarte det ikke, men på mandag som kommer skal jeg ditt! - det vet jeg at jeg skal :) Sender deg en kjempeklem, du er ikke alene husk det ღ - ta en dag av gangen og prøv å gjør det beste ut av det ღ I dag slapper du av, koser deg og "kaster" alle vonde tanker ut av hode og bare nyter helgen og familien ღ Mandag er forresten en veldig bra dag å starte :) Klem fra Mette

    SvarSlett
  3. Hei

    Det går bra til slutt skal du se

    Med trening nå og riktig kosthold så vil det bedre seg, det vet jeg
    uten trening hadde jeg ikke hatt det så bra.!!!

    :-)

    SvarSlett
  4. Hei Vibeke
    Helsen din er så viktig, både for deg selv og for dine nærmeste rundt deg. For meg er første bud at jeg fungerer hjemme. Dessverre har vi en tendens til å la jobben overskygge dette, og til slutt fungerer vi ikke i noen sammenhenger. Vi biter tennene sammen og står på, på tvers av hvilke signaler kroppen gir oss underveis. Selv har jeg gått i denne fellen, helt til kroppen og psyken ganske enkelt sa stopp!. Det var et ubeskrivelig nederlag å skulle erkjenne at jeg ikke lenger fungerte, og det tok meg lang tid å forsone meg med dette. Nå er fokus rettet mot kropp og helse, og jeg er sakte men sikkert på vei til et yrkesaktivt liv - dog mest sannsynlig i 50%.
    Ønsker deg masse lykke til videre, og husk - ha fokus på det positive.

    Klem fra Marianne

    SvarSlett
  5. Viktig å høre på kroppen! Lykke til fremover! :)
    KLem

    SvarSlett
  6. Kjære deg som du har kjempet og strevd. Dette er en tung avgjørelse å ta Jeg vet for jeg har vært der selv. Hadde en utrolig givende jobb og det var tungt å innse at jeg måtte gi slipp fordi kroppen ikke ville mer. Min sykdom og min alder er ikke det samme som deg men trettheten og kroniske smerter er det samme. Jeg kunne skrevet en hel bok med gode råd til deg men dette må du sortere i ditt hode og din hverdag selv. Men ett råd har jeg: sett ord på hvordan du har det. Til venner, mor, barn og mann og ikke minst deg selv. Jeg skriver blogg og bruker den som min terapi og til å sortere tanker. Mine venner og ikke minst min mann leser der og er oppdatert om hvordan jeg har det og hva jeg sliter med. Når venninner ringer er samtalen fylt av smil og glede og vi snakker omtrent ikke sykdom for de har lest bloggen. De første to årene stengte jeg alt inne og prøvde å leve slik at ingen merket at jeg var syk. Det holdt på å gå helt galt så nå jobber jeg hele tiden med å sette ord på ting og ikke fnyse det bort med " ikke noe" Ta en dag om gangen og gjør den så fin du kan Du har så mye glede i ditt liv og to skjønne jenter som trenger deg og dine krefter. I dag har du tatt et stort skritt med å fortelle alle om det her i din blogg. Vær stolt av deg selv :)))))

    SvarSlett
  7. Hei på deg!

    Selv om det er trist og leit og innse at man ikke kan jobbe mer for en periode - så er det aller viktigst å kunne være menneske.. man skal gjøre mer enn og jobbe også, man skal fungere hjemme og i det sosiale.. Jeg jobber selv kun 50% pga FM, å jeg merker at til og med det er litt for mye i perioder, men jeg kan og vil ikke være hjemme hele tiden heller så jeg holder det slik fremover - godt å komme seg litt ut også... men spørs hvor lenge det går! :)

    Ta vare på deg selv og helsa di du!

    Ha en fin helg,
    Klemmer

    SvarSlett
  8. Vi skiter i januar og går rett på resten av året vi Vibeke. Det blir et veldig bra år fra nå av :)
    Masser av klemmer fra Eidsvoll

    SvarSlett
  9. Vil berre gi deg ein god klem eg:)
    Og så må eg få skryte av kjøkkenet ditt, det er såååå fint!Likar spesielt god kråa med kassene og norgesglasa, har faktisk noko liknande sjølv:)

    Lykke til vidare,synest du har gjort eit godt val sjølv om eg forstår at det er vanskelig.
    Ønsker deg ei fin helg:)
    Klem frå Alva.

    SvarSlett
  10. Fine deg<3 Glutenfritt høres bra ut, ha også melk og gjær i bakhodet (disse er kjente allergener som påvirker både kropp og sinn). Glad i deg, søs:)

    SvarSlett
  11. Vi heier på deg!! ..med blanke ark og farvestifter tel... ;0)

    SvarSlett
  12. Hei, vil bare si at du er ikke alenen. Jeg sliter med sykdom , FM og migrene. Har tre barn og prøver å jobbe i 50 % ..det går som oftes ikke bra. Man blir skuffet og lei når ting ikke går bra.. Men du er på en god vei, ta vare på deg selv og familien.
    Klem fra Aina

    SvarSlett
  13. Håper du hadde en GOD siste dag på jobb. Men jeg skjønner at dette må ha vært tøft og vanskelig for deg å komme frem til.. Sterk er du som klarer å se realiteten før man krasjer i veggen. Ikke alle som kan det!
    Jeg håper du finner en fin balanse i hverdagen med andre ting så du holder deg frisk. :)
    Stor klem <3 fra Inger-Lise

    SvarSlett
  14. Solskinn omkring deg.

    SvarSlett
  15. Fineste Vibeke'n min :)
    Uff så trist og leit å lese.
    Du har jo hatt mange år hos Norema, så det var sikkert vemodig å ta farvel.

    Men det viktigste er helsen din og at du skal fungere resten av timene du ikke er på jobb også!
    Stolt av deg snuppa :)

    Håper vi ses snart, stor koooooos

    SvarSlett
  16. Noen ganger tvinges man til å gjøre noen grep. Ønsker deg alt godt fremover! :)

    SvarSlett
  17. Litt trist å lese dette, men samtidig tenker jeg at det er så fint at du tar hensyn til helsa - både for din egen del, men også for familien! Som ergoterapeut er jeg jo opptatt av energiøkonomisering og dette klinger godt i mine ører. Trist at du måtte oppgi en jobb du trivdes så godt med, men jeg håper og tror du vil finne igjen roen og kroppen med å starte med blanke ark. Jeg vil ønske deg masse lykke til! :) Husk at du fortsatt har mange viktige roller og plei deg selv godt ;)

    SvarSlett
  18. Så bra du lytter til kroppen!! Det er tross alt det viktigste! Håper du kjenner energien kommer tilbake, sakte men sikkert. Kos deg hjemme med familien, de betyr mest :)

    Klem Julie (BareSol, nå Stjernedrops)

    SvarSlett
  19. Lytt til kroppen, det er det viktigste. Ikke gjør som meg, å bite tennene sammen til man ligger som en utgått sko. Jeg har FM og har mest sannsynlig også nå fått ME siden jeg ikke tok hensyn til kroppen tidligere.
    Å være tilstede for familien er viktigere enn noe annet.
    Lykke til!
    Klem

    SvarSlett

Bloggurat

Bloggurat
Related Posts with Thumbnails