Kroppen bestemmer!

Litt syteinnlegg i dag, har allerede klaget på Facebook også. ;P Dagens plan var salgskurs i Oslo med mange kolleger. "Plan B" ble 4 timers sammenhengende søvn, nærhet til badet og smerter i kroppen. Kjempeplan!!

I dag tøffer fibroen seg. I går også, da jeg dro hjem fra jobb. *sukk* Magesmerter og uvelhet, smerter ellers i kroppen. Innimellom sier kroppen fra. "Nå er du sliten. Du har sovet dårlig en stund. Vær og temperaturer varierer veldig om dagen.... Gir jeg deg magevondt og kvalme roer du ned." For kvalme takler jeg dårlig, veldig dårlig. (nei, nei, ikke gravid; mage- og tarmproblemer er helt vanlig for FM-pasienter)

Ei venninne med samme diagnose som meg linket til et innlegg i går og jeg ville gjerne kopiere og dele det selv, og i dag passet det jo bra... Flaks, skikkelig flaks... Teksten har jeg hentet fra bloggen Just in Pain og som min venninne skrev på Facebook i går: "Sett av et par minutter til å lese dette...:) Det er verdt det, om ikke for deg selv så ihvertfall for andre..."



"Mitt navn er:
Polymyalgia rhevmatica/ Leddgikt / Fibromyalgi / andre usynlige muskelsykdommer.



Jeg er en Kronisk sykdom og jeg er nå din følgesvenn for resten av livet.
Andre rundt deg kan ikke se eller høre meg,
men DIN kropp kan kjenne meg.


Jeg kan angripe deg hvor, når og hvordan jeg vil.
Jeg kan gi deg voldsom smerte eller, om jeg er i godt humør,
gi deg verk over alt.


Jeg minnes når du og Energi sprang omkring
sammen og hadde det kult.
Jeg tok Energien fra deg og ga deg tretthet og smerte isteden.
Forsøk å ha det kult nå!


Jeg tok også den Gode Søvnen fra deg og ga deg Ledd-tåke i stedet.
Jeg kan få deg til å skjelve i kroppen,
eller få deg til å fryse eller svette mens alle andre kjenner behag.
Ja visst ja, jeg kan få deg til å kjenne angst eller depresjon også.

Om du har planlagt noe eller ser fram til en spennende dag,
så kan jeg ta det også fra deg .

Du ba ikke om å få meg, jeg valgte deg av ulike grunner,
for eksempel det "viruset" du aldri ble kvitt,
eller kanskje det var årene med ydmykelse og traume'?

Uansett grunn, så er jeg kommet for å bli hos nettopp DEG..


Jeg hører at du tenker på å gå til en lege som kan ta livet av meg.
Jeg ler så jeg hikster. Forsøk du bare.
Du kommer til å bli nødt til å gå til mange,
mange leger før du finner noen som kan hjelpe deg på en effektiv måte.


Du kommer antagelig til å bli satt på smerte stillende, sovepiller, energipiller,
få beskjed om at du lider av angst eller depresjon,
anbefalt å prøve TNS, bli massert, få beskjed om at
om du sover og trener regelmessig kommer jeg til å forsvinne,
få beskjed om å tenke positivt, bli ydmyket,
bli bedt om å ta deg i sammen, og VERST AV ALT,
aldri bli tatt på alvor om hvordan du kjenner deg,
når du klager til legen om hvor utmattende livet er hver dag.

Din familie, dine venner og dine arbeidskamerater
kommer alle til å høre på deg helt til de blir leie av å høre om
hvordan jeg får deg til å føle deg, om hvilken utmattende sykdom jeg er.

En del av dem kommer til å si ting som "Åh, du har bare en dårlig dag!"
eller
"Jaja, tenk på at du ikke kan gjøre ting du kunne for 20 ÅR siden."
uten å høre at du faktisk sa 20 DAGER siden,
en del kommer til å prate bak ryggen på deg,
mens du sakte kjenner att du holder på å miste din verdighet
i dine forsøk på å få dem til å forstå,
spesielt når du er midt i en diskusjon med ett "normalt" menneske og har glemt
hva det var du skulle si..
(jeg skulle ønske jeg kunne holde denne delen hemmelig,
men jeg antar at du alt har funnet det ut)


Den eneste plass du kan få forståelse fra, angående meg,
er fra ANDRE MED usynlige muskelsykdommer.


Ærbødig hilsen fra Din "Usynlige" følgesvenn og Kroniske Sykdom gjennom resten av livet.

Stolt klem fra
Polymyalgia rhevmatica/ Leddgikt/Fibromyalgi/og andre usynlige muskelsykdommer. "

Nå er det "bare en av disse dagene" for meg denne gangen, men jeg synes likevel teksten trengte å deles - jeg vet jo at det er fler med bl.a. FM som leser bloggen min.
Jeg fungerer jo veldig godt om dagen, i familieliv, full jobb og med litt trening. Det var bare så skikkelig nedtur i dag, jeg får jo denne velkjente dårlige samvittigheten, selv om jeg vet jeg har det best her jeg er! Jeg tror det er overgangen fra vinter til vår som sitter i kroppen nå; temperaturforandringen og værendringene, og ikke minst forskjellene fra dag til dag.

Men så var det dette da, å lytte til kroppen og gjøre som den ber deg om. Det lærte jeg på Grande.
Og å vite at jeg ble ansatt selv med sykdommen, og at jeg har arbeidsgiverfritak fra NAV, så alt mitt fravær blir dekket av dem, det hjelper bittelitt...

Nå skal jeg fyre litt, ta det helt med ro på sofaen, jeg fikk en koselig sms fra sjefen - jeg ble jo helt rørt, og prøve å slappe av i hodet også. Jeg har en grei haug med blader som jeg kan kose meg med. ;)

Takk for at du leste helt hit - håper du har en god dag!!

 
 
 
Bildene er fra symaskinen som står ved enden av sofaen, med en bukett blomster som sto i evigheter og litt til. :)