Mestring og trening

Oppholdet jeg hadde på Grande ble kalt "Smertemestringskurs". Vi skulle lære oss å meste smerten, lære oss å leve med smerten og kanskje klare å redusere den med forskjellige øvelser, fysiske og psykiske.

Da vi kom fikk vi en perm hver, med masse lesestoff til forelesninger vi skulle ha gjennom oppholdet, med blandt annet "Hva er smerte", "Ernæring" og "Fysisk aktivitet".

Permen inneholdt også en timeplan for de neste fire ukene og en treningsdagbok. Noen dager var mer fullpakket enn andre, men som regel gikk det ganske i ett fra vi sto opp til bassengtrening kl 08 til siste ting på planen kl 15.00.

Treningsdagboken er en god øvelse, må så mye mer av hva man faktisk gjorde, man fikk mer oversikt over hva kroppen var gjennom. Og i ettertid har jeg hengt en ukeplan på kjøleskapet hvor jeg fører opp hva jeg trener og hvor lenge. Det hjelper veldig på psyken, man ser hvor flink en har vært og man vil gjerne fylle på mer! ;) (Prøv det gjerne selv!)


Apropos det; vi lærte oss også å ta det med ro. Å hvile!
Vi med fibromyalgi og andre smertesykdommer har en tendens til å ta i de gode dagene, for så å ligge utslått de neste. Vi føler at vi allerede "slapper av" for mye, og vil så gjerne gjøre noe når vi endelig er i form. Ond sirkel! Jeg skal prøve å skrive litt fra forelesningene vi har hatt, spesielt om kroniske smerter og om energiøkonomisering (om å fordele energien man har), da jeg lærte ekstremt mye av dette.

Fysioterapeuten min (som jeg likte så godt!) maste også på meg om at jeg måtte gjøre det jeg klarte og være fornøyd med det! Vær fornøyd med at du klarte alle balløvelsene, ikke vær lei fordi du ikke orket slyngen etterpå. Vi må tillate oss å være fornøyd med det vi klarer!

(utsikten fra tredemølla)

Noe som overrasket meg var hvor moro jeg synes tredemølle er. Vel, moro er vel å ta i, men... ;P Jeg har vondt bekken, og jeg spenner meg når det begynner å bli vondt. Det gjør det (selvsagt) bare verre, og jeg ender med svie nedover i venstre lår, og smerte opp i ryggen For meg er tredemølle genialt fordi jeg kan gå av om/når det gjør for vondt, er jeg ute og går tur må jeg jo hjem igjen! ;)

Tredemøllene på Grande har runder som en løpebane, 400 meter. Så jeg går etter dette nå også, 4 runder på 18,5 minutter - og så går jeg i halvannet minutt til. Noen dager går jeg 2 runder, men som regel klarer jeg 4. Og jeg skynder meg sakte, og holder meg fortsatt på tid og antall repetisjoner på øvelser, som jeg fikk på Grande. Jeg har gått på en smell før, flere ganger. For det er ikke vanskelig å begynne å trene, det har jeg også gjort flere ganger. Det vanskelige er å fortsette treningen!

Jeg trener med ball (mest hjemme), med bosuball (den halve blå ballen - jeg tar bl.a. knebøy på den), et par apparater og med slynge. Apparatene har jeg max 10 kg på - jeg skal nemlig bare gjøre øvelsen, ikke løfte vekter! Med ball, bosuball og slyng bruker jeg også kun kroppsvekt og balanse, altså trener jeg opp kjernemuskulaturen. (Jeg skal skrive mer om hypermobilitet senere, som forklarer hvorfor dette er spesielt viktig for meg.)

Som dere ser er det ikke topp utstyr på Grande, som fortalt før er det gammelt her, men fysioavdelingen planla utvidelse og håpet på nye apparater. Den elektriske stolen er sikkert eldre enn meg. ;)

Med fibromyalgi har jeg vondt i mesteparten av kroppen, jeg tror det kun er nesetippen jeg aldri har hatt vondt i... Et sted jeg har mye vondt er hendene mine, og jeg har alltid trodd jeg hadde lite styrke i de. Men ergoterapeuten på Grande testet meg og jeg har god styrke (who knew??), men jeg er ikke utholdende. Så jeg har kjøpt meg klemmeball, i tillegg til at jeg har en del øvelser jeg skal gjøre.

Ser dere øvelsen rett over H-en? Ikke så vanskelig? Problemet mitt (hypermobiliteten igjen) er jo at jeg ikke holder fingrene rett opp, mine fingre går videre 30 grader bakover... Så jeg må lære meg å faktisk bare rette fingrene rett opp, ikke overspenne de bakover. ;)


I tillegg til å trene kroppen, skulle vi også trene hodet - 2 dager i uka hadde vi kursdag, selve smertemestringskurset. Kurset hadde forskjellige emner hver gang, hvor vi pratet, skrev, tenkte, løste "oppgaver" og gråt. Sånn jevnt fordelt.... ;)

Jeg har alltid vært mye flinkere til å skrive det jeg tenker og føler, enn å snakke om det. Jeg prater mye, men sjelden om det som er veldig tøft eller veldig sårt. Mange av disse øvelsene gjorde at jeg fikk ned på papiret gode og vonde ting; noe var lett å skrive ned, men jeg hadde klump i halsen når det skulle leses opp.... Men bare det å få ned ting, og å lese det etterpå, det hjelper!

En av øvelsene vi hadde:

Som dere ser, sitter min i magen og hjertet.... Høres det kjent ut?


♦

I dag er det jobb til kl 18, og deretter skal jeg trene - tredemølle, bosuball og slynge!

Håper du har en fin torsdag!